Dekningsgrad for håndverkere: slik regner du den ut (med eksempel)

To jobber kan se like ut i ordreboken og likevel ende svært forskjellig på bunnlinjen. Forskjellen ligger nesten alltid i dekningsgraden - tallet som viser hvor stor del av omsetningen som faktisk er igjen når materialer, underleverandører og lønn på jobben er betalt. Det gode er at tallet er enkelt å regne ut, og at det peker direkte på hvor pengene lekker ut.

Dekningsbidraget (DB) er omsetningen på en jobb minus de variable kostnadene - altså materialer, underleverandører og den direkte lønnen som er brukt på jobben. Formelen er: DB = omsetning - variable kostnader. Dekningsgraden (DG) setter dekningsbidraget i forhold til omsetningen: DG = DB / omsetning x 100. Dekningsbidraget skal dekke alle de faste kostnadene dine - verksted, biler, forsikringer og administrasjon - og deretter gi overskudd. Regn alltid i beløp eks. mva. Mva er 25 % og går bare inn og ut av virksomheten, så den hører ikke hjemme i kalkylen.

Ta en baderomsrenovering med en tilbudspris på 100 000 kr eks. mva. De variable kostnadene på jobben er: materialer for 38 000 kr, underleverandør til elarbeidet for 12 000 kr og direkte lønn på 120 fagarbeidertimer à 250 kr i kostpris, totalt 30 000 kr. De variable kostnadene er dermed 38 000 + 12 000 + 30 000 = 80 000 kr. Dekningsbidraget blir 100 000 - 80 000 = 20 000 kr, og dekningsgraden er 20 000 / 100 000 x 100 = 20 %. De 20 000 kr er ikke overskudd - de skal først dekke jobbens andel av de faste kostnadene.

Årsregnskapet viser den samlede dekningsgraden din, men det er et gjennomsnitt som skjuler mer enn det viser. En jobb med 35 % kan godt dekke over en annen med 5 %, uten at du oppdager det før året er omme - og da kan du ikke lenger se hvilke jobber som trakk ned. Det er på jobbnivå du kan handle: prissette bedre, velge de rette jobbtypene og stoppe blødningen på de dårlige. Kjenner du dekningsgraden per jobb, kan du se hvilke kunder, jobbtyper og fag som tjener penger, og hvilke som faktisk koster deg å utføre.

De færreste jobber taper penger på det store. De taper dem på summen av små poster:

• Materialer priset etter hukommelsen - grossistprisene har endret seg siden du sjekket sist
• Glemte poster: bortkjøring, kjøring, forbruksmateriell og utleie av utstyr
• Svinn som ikke er regnet med - det går alltid noe til spille på fliser, rør og kabel
• Underleverandøren ender dyrere enn det muntlige overslaget
• Egne timer satt for lavt, fordi oppstart, avdekking og rydding ikke telles med

Ta eksemplet fra før: Hvis materialene i realiteten koster 41 500 kr på grunn av svinn og glemte småposter, faller dekningsbidraget til 100 000 - 41 500 - 12 000 - 30 000 = 16 500 kr, og dekningsgraden til 16,5 %. Det er 3 500 kr som forsvinner på én enkelt jobb - uten at noen har gjort en feil ute på plassen.

Prisen er bare den ene siden av brøken. De fleste håndverksbedrifter kan hente flere prosentpoeng på kostnadssiden. Erstatt antagelser med faktiske tall - færre poster du anslår i tilbudet, mindre skrider kalkylen. Bruk dagsaktuelle innkjøpspriser fra grossisten din i stedet for listepriser eller hukommelse. Gjør etterkalkulasjon på hver jobb, slik at du vet nøyaktig hvor tilbudene skrider, og kan justere neste kalkyle. Og bygg en fast sjekkliste med postene som typisk blir glemt, så de kommer med fra start i stedet for å bli oppdaget etterpå.

Du behøver ikke et nytt regnskapssystem for å komme i gang. Ta dine siste fem jobber, finn omsetningen og de variable kostnadene, og regn ut dekningsgraden per jobb. Mønsteret viser seg nesten alltid med én gang. Vil du ha tallene med allerede i tilbudsfasen, kan et verktøy som Calco regne med reelle grossistpriser og din faktiske timepris når du beskriver jobben - slik at du kjenner dekningsgraden før tilbudet sendes.